Anna Odine Strøm

Lidenskap, lagånd og drivkraften til å nå nye høyder

Anna Odine Strøm

Anna Odine Strøm: Lidenskap, lagånd og drivkraften til å nå nye høyder

Den norske skihopperen Anna Odine Strøm ser frem mot den nye sesongen og forteller om sin lidenskap, sommerforberedelsene og ambisjonene som en del av det internasjonale fischer- og Fischer Sports-teamet. Hun reflekterer også over hvordan hun overvinner utfordringer, håndterer press og hvor viktig lagånd er for å nå målene sine.

Den nye skihoppsesongen er rett rundt hjørnet. Hvordan føler du deg før sesongstart? Hvordan har forberedelsene gått, og hva gleder du deg spesielt til i de kommende månedene?

Jeg gleder meg til de kommende månedene. Jeg ser alltid frem til starten på en ny sesong. Denne sesongen er spesiell, siden vi for første gang får -delta fullt ut i Den tysk-østerrikske hoppuka. Og så er det mesterskapene i Falun, som er sesongens høydepunkt for meg. Og selvfølgelig er skiflyging alltid en glede. Jeg føler at forberedelsene og arbeidet i sommer har gått bra, men bare tiden vil vise hvor bra det egentlig har vært.

Du går inn i en ny sesong med fischer-laget og skal også konkurrere under en ny felles identitet: the red ski. Samtidig rykker fischer og Fischer Sports enda nærmere hverandre. Hvordan ser du på denne utviklingen, og hva betyr det for deg å være en del av dette internasjonale laget?
Jeg er glad og beæret over å være en del av et slikt lag. Jeg synes det er en flott idé å danne et lag med utøvere fra hele verden. Jeg håper vi alle gjør det bra, og jeg håper på samhold og suksess for alle. Jeg håper vi får lære av hverandre, og at vi hver især blir sterkere gjennom alle våre samlede erfaringer og kunnskap. Jeg håper å representere et nytt, sterkt lag med hardt arbeid og integritet, og jeg skal heie på alle de røde skiene. 

Hva betyr det for deg personlig å være skihopper? Hva fascinerer deg ved denne idretten, og hva driver deg til å presse deg selv til det ytterste gang på gang?
Jeg synes det er fascinerende hvordan forskjellige mennesker kan gjøre tilsynelatende det samme med svært forskjellige tilnærminger. Fysikken bak det hele er ganske forbløffende, og jeg elsker å trene på forskjellige måter for å utforske den samme prosessen og øve på den samme bevegelsen gjennom ulike metoder. Prosessen med kontinuerlig utsatt tilfredsstillelse og den komplekse prosessen bak det hele er min motivasjon for å fortsette å utvikle og utforske potensialet mitt, både som idrettsutøver og som menneske. 

Alle som ønsker å lykkes i skihopping, må kunne takle ikke bare suksesser, men også tilbakeslag. Hvordan klarer du det? Er det en opplevelse i karrieren din som du har lært mye av?
Jeg føler at jeg kanskje har lært mer av tapene mine enn av seirene. Det vanskeligste med tapene er å reise seg igjen og prøve på nytt. Det dukker vanligvis opp mange negative tanker etter et nederlag, men jeg opplever at jeg da klarer å sette større pris på det positive enn når jeg prøver å vinne igjen. Når jeg mislykkes, prøver jeg å finne positive ting å holde fast ved, og tar utgangspunkt i dem. Når jeg vinner, må jeg jobbe hardere for å finne negative sider – slik at jeg har noe å jobbe videre med, og at hodet mitt ikke løper foran seg selv, slik at jeg slutter å gjøre det grunnleggende godt nok. Det er utfordrende å holde seg rolig og beholde perspektivet på riktig sted. Min tøffeste lærepenge hittil var da jeg ledet verdensmesterskapet etter første runde, og mistet fokus på hva jeg måtte gjøre i andre runde, fordi mitt første hopp var fantastisk, så jeg bare måtte gjenskape det. Tankene mine gikk stadig til hvordan det ville være å vinne, og jeg fikk panikk så snart jeg gjorde den første feilen. Den andre omgangen var min dårligste prestasjon den sesongen, og siden den gang har jeg lest meg opp og lært å håndtere press mye bedre. Jeg har også lært å takle oppturer og nedturer mye bedre siden den gangen.

En typisk konkurransedag preges av faste rutiner og intens konsentrasjon. Har du noen spesifikke rutiner eller ritualer som gir deg en følelse av trygghet før hoppet? Og hva er én ting du absolutt ikke kan klare deg uten på en konkurransedag?
For meg er konkurransedager enten på autopilot eller preget av intens konsentrasjon, og det er en kunst å kunne veksle uanstrengt mellom de to. Det er viktig å ikke konsentrere seg for lenge, men også svært viktig å være konsentrert når det trengs. Når vi konkurrerer om ettermiddagen, prøver jeg vanligvis å ta en lur etter den første fysiske økten. Nesten som å starte dagen på nytt, så å si. Jeg har opplevd at hoppene mine blir bedre når jeg varmer opp med hoppetau, men jeg tror ikke det er et «must» ennå. Bortsett fra det aller viktigste, som støvler, hjelm, briller, hansker, drakt, jetmotorer, ski og undertøy, tror jeg ikke det er noe jeg ikke kan klare meg uten.

I tillegg til individuell prestasjon spiller også lagarbeid en viktig rolle. Hvordan opplever du lagånden i det internasjonale fischer-laget? Hva kan du lære av de andre utøverne, og hva bidrar du selv med til laget?
Jeg elsker å være en del av laget og å jobbe aktivt sammen med laget for å bli bedre og støtte hverandre slik at vi kan utvikle oss til bedre idrettsutøvere og mennesker. Jeg kommer helt sikkert til å følge med på alle lagkameratene mine og heie på dem alle. Det finnes ikke noe bedre enn å møte folk som oppriktig ønsker at du skal lykkes, og jeg håper å kunne dele gleden over gode prestasjoner med alle mine lagkamerater. Det finnes også mye kunnskap i en så fantastisk gruppe idrettsutøvere. Jeg håper å lære av deres erfaringer og synspunkter på hver av de kommende utfordringene, og håper å dele kunnskap slik at alle kan bli bedre.

Til slutt, et blikk fremover: Hvilke personlige mål tar du med deg inn i den nye sesongen? Og når vinteren er over, hva vil du se etter for å avgjøre om det var en vellykket sesong for deg?
Jeg håper på mange gode hopp, og resultater som følge av det. Jeg håper å utvikle ferdighetene mine, og jeg håper å avslutte sesongen som en bedre skihopper enn jeg er når jeg går inn i den. Mesterskapene er som vanlig høydepunktet for meg, men jeg håper å prestere bra hver gang jeg konkurrerer. Jeg jobber vanligvis med å utvikle meg ved å fokusere på prestasjon, ikke resultater, og synes det er vanskelig å sette mål av den grunn, siden det er så mange variabler. Men jeg håper på enda en individuell medalje i det kommende mesterskapet. Og selvfølgelig er Den tysk-østerrikske hoppuka den første store begivenheten som står for døren. Det blir utfordrende, men det er en utfordring jeg gleder meg til. En ny personlig rekord er alltid målet når jeg flyr på ski.  Det er mange høydepunkter i vente for oss.

cd-green-6548874db8-dnvqj